![]() |
Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Arbeidersamfunnet (tirsdag 7. desember 2010). Les mer om roperten…
I dagens debatt over arbeids- og sosialbudsjettet så vi tydelig de politiske forskjellene mellom oss og høyresida. Det viktigste for å sikre folk jobb er en ansvarlig budsjettpolitikk. Renteutviklingen og kronekursen er helt avgjørende for eksportretta industri.
Da hjelper det ikke som Frp gjør med å skrike på noen tusen flere tiltaksplasser, når man samtidig har en helhetlig politikk som vil gjøre arbeidslivet mer useriøst, sette økonomien over styr, og med det folk jobb og hjem på spill. Med Frp’s politikk gjennomført på alle områder er jeg sikker på at vi ville sett et mye større behov for tiltaksplasser enn det de selv plusser på i dette budsjettområdet.
Det er helheten som teller, og helheten i regjeringas politikk sikrer at få er ledige. Flere av de som i dag ikke deltar i arbeidslivet men som vil, skal inn. Det gjør vi ved å sikre og forvalte den norske modellen, føre en trygg økonomisk politikk, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, opprettholde sterke gode velferdsordninger for alle finansiert gjennom skatteseddelen, og ha et sterkt og godt trepartssamarbeid i arbeidslivet.
Kommentarer
Mange bedriftsledere i Midtnorge signaliserer problemer med skyhøye strømregninger, hva gjør dere med det? En frykter permiteringer om prisene fortsetter slik, gartnerier har allerede varslet produksjonsstans.
Det er allikevel også viktig å innføre rutiner for arbeidsledige som sikrer aktiv arbeidssøkende och kunnskap om CV, presentasjonsbrev og taktisk arbeidssøking – kombinert med forebyggende miljøarbeide på arbeidsplassen. Alternativet er at Høyresiden kjører en “Bidrag” eller “Syllsesetting” taktikk i likhet med Sveriges Alliensen, hvor arbeidsløse som gruppe stemples som late og piskes helsesløse, mens syke stemples som friske tross legeerklæring.
I Sverige kalles tiltaksplass Fas3 og har endt opp som en ny form for slavhandel. Tross gode motiver om ny erfaring og det å lettere få jobb når man tilhører en arbeidsplass er bedrifter oppstått som lever på Fas 3 “ansatte” og gjør svært lite for å stimulere disse videre ut i arbeidslivet, da det lønner seg å ha alle værende så lenge som mulig. Det oppfattes også som negativt å henvise til en Fas 3 arbeidsplass under jobbintervju, og de fleste velger derfor å holde dette for seg selv. Fordelene uteblir således (med untak av det sosiale). Fas 3 ansatte synes heller ikke i arbeidsløshetsstatistikken tross en “lønn” som ligner den vi tildeler polske jordbærplukkere på summeren. Vi prater om en ny underklasse som synes å glemmes bort av politikerne.
Kurser i hvordan man skaper gode CVer og presentasjonsbrev, samt motivasjonskurser synes å ha en svært god effekt – BORTSETT fra at mange sendes på disse kursene igjen og igjen og igjen, mens de venter på jobb eller en ny fase av sin arbeidsledighet. Det koster penger og har ingen tilleggseffekt. Tvert imot!
Det viktigste med kursene er vel å få folk opp og i aktivitet, sosialisering og dermed arbeidstrening.
Absolutt, men ved å sende folk på de samme kursene flere ganger oppnår man isteden en sterk fölelse av meningslöshet – i tillegg till at det helt klart er slöseri med penger. Fölg opp med obligatoriske studiesirkler isteden, og ikke minst individuell rådgivning.
Det er heller ikke slik at man som langtidsarbeidsledig nödvendigvis mangler sosial kompetens eller arbeidserfaring. Det finnes mange grunner til å havne i en slik situasjon. Man skal väre forsiktig med å hele tiden presse alle gjennom det samme A4 formatet. Man peker hele tiden på manglende ökonomiske ressurser, men det skal ikke alltid den store (eller kostbare) justeringen til for å ta individuelle hensyn. Å tro det er rettferdig å behandle alle likt har alltid slått meg som noe naivt (jeg sikter ikke til deg Kvasnes!), da alle har ulike forutsettninger.
Det er bra med arbeidstrening, men da må ikke Arbeidsmarnadsbedrifter få mindre penger, mange Arbeidsmarknadsbedrifter får mindre penger neste år, noe som resulterer i at de må si opp folk.Også uføre, som ikke får jobb i det ordinære arbeidslivet, er det ,det vi vil?
I Sverige får man 260 kroner per dag for hver Fas 3 arbeider. Hvordan fungerer tiltaksplassene rent praktisk og ökonomisk i Norge?
Arbeiderpartiet og den rød grønne regjeringa har taklet den internasjonale økonomisk krisa på en utmerket måte.Ikke noen land, i vår del av verden,har klart å opprettholde så høy grad av sysselsetting
og liten arbeidsledighet som Norge.Årsaken til at vi har klart dette er en klok og fornuftig bruk av oljeinntektene,og en rettferdig fordelingspolitikk.Men dette har ikke kommet regjeringspartiene til gode.Høyre og det såkalte Fremskrittspartiet får,på meningsmålingene,over 50% oppslutning.
Det skyldes,påstås det,stor regjeringsslitasje.Men jeg vil tro at forventningene var urealistisk store.
Frem mot kommunevalget ,og ikke minst,stortingsvalget 2013 har Arbeiderpartiet ei stor oppgave.Høyrevinden må stoppes.Det handler om å bevare velferdsstaten.
Da er det viktig å demonstrere for det norske folk de katastrofale konsekvenser det har hatt for den svenske velferden å spare penger på arbeidslöse og syke. At Aliansen har fått et nytt fortroende i fire nye år beror på at flertallet tross alt er i jobb og har sin helse intakt, og selv ei har värt i den situasjon at de får kjenne på kroppen hva som skjer når velferden ikke lenger står der og tar imot når man faller. Viktig at vi ikke blir overmodige og arrogante! Sterke fölelser er i sving pga löse kanoner, lite gjennomtenkte forslag (eller en undervurdering av befolkningens reaksjon på disse), overskriftskåte aviser og en god grodbunn for politiske myter. Lär av Sosialdemokraternas feil.
Er det AP som sysselsetter? Norge seiler da unna krisen av helt andre årsaker enn verden rundt, AP gjør en grei jobb, men at de er årsaken til at vi ikke har samme krise som underskuddsstater er mildt sagt noe overdrevet.
Både ja og nei! Man valgte en langt mer menneskelig linje enn f.eks. Sverige som valgte å fokusere på statskassen og en definisjon av suksess utifra hvor full den var. Her valgte vi å ta hensyn til våre svakeste og en definisjon på suksess der så mange som mulig har det bra. Det er en STOR forskjell og selve kjernen i sosialdemokratiet. Vi kunne spart masser av penger med den svenske modellen, men å skape en ny underklasse vil slå hardt tilbake senere – også ökonomisk. Jeg mistenker at Höyre og Frp önsker å gå Allianasens vei og klarer de det vil ikke Norge väre å kjenne igjen. Her i Sverige råder den sterkestes rett mer og mer.
Derimot har arbeidet med NAV värt lite gjennomtenkt, men jeg synes sammenslåingen i selv var en god idè selv om man selvsagt aldri skulle ha hastet det fram på dette viset. På sikt vil det kunne vise seg som en stor fordel.
En må nesten ta inn over seg her at landene rundt oss lever med underskudd, vi har overskudd. Politikerne i Norge sparer, i andre land låner de.
Det er ingen unskyldning for å spare penger gjennom å ta fra de som har minst, som man har gjort i Sverige OG som man vil gjöre på Höyresiden om de kommer til makten!
Skal en se sånn økonomisk på dette Thomas, så skjer dette i Norge også. Hva ville du sagt om regjeringen la på skatten din med feks 7000 i året?
De fleste ville da ha reagert, men det er jo det som skjer via avgifter, bompenger etc, dette er usolidarisk skatt, for en bomveispassering for Ola med inntekt på 220 000 er dyrere enn for Jens Stoltenberg. Avgifter på nødvendighetsgoder er den mest usolidariske beskattningen, husk det.
Det grønne serfikatet mellom Norge og Sverige på Støm som gjelder fra 2012, er det strøm kundende som må betale.
Forstår din frustrasjon godt, Kvasnes. Men jeg prater om de som mister absolutt alt – sin jobb og sin helse. Da er det tradisjon i Skandinavia at noen står der og tar imot.
Slik er det ikke nödvendigvis lenger i Sverige, og med tanke på at våre norske höyrepartier önsker å gå i samme rettning så er det viktigt å inkludere problemet i debatten framfor neste valg. Folk måste få vite hvilke konsekvenser det medförer å piske disse gruppene ut i jobb gjennom oppsiksvekkende lave stötteordninger og en särdeles grov innskrekning i hva som er sykdom og ikke. Dette er ikke veien å gå. Det er usoledarisk, unödvendig og vil komme å koste oss dyrt på sikt.
I Sverige er innstillingen bland landets mest velbergede at man ikke önsker å betale ekstra for samfunnets tapere. Men det man i realiteten betaler for er et sikkerhetsnett for seg selv og de rundt seg man setter pris på. Her er det også viktig å få folk å forstå at dette er en situasjon alle kan havne i på svärt kort tid. Alt som krevs er at en ektefelle dör, at man pådrar seg en kraftig wiplash med bilen, at man ender opp med en kronisk sykdom eller en depression osv. osv.