![]() |
Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Arbeidersamfunnet (onsdag 3. november 2010). Les mer om roperten…
Det er i beste fall naivt av høyresiden og partileder Erna Solberg å tro at petroleumsinntektene er årsaken til at Norge har kommet seg helskinnet igjennom finanskrisa.
Samfunnsmodellen er nøkkelen
Vi har Europas lavest arbeidsledighet. Norske arbeidere er blant verdens mest produktive. Norges velferdssamfunn er blant verdens beste. Vårt samfunn er ingen selvfølge, men et resultat av modige politiske valg. Veldig mange av oss er i jobb, kvinner som menn. Få er arbeidsledige, samtidig som vi produserer raskere og bedre enn de fleste, som igjen gjør oss konkurransedyktige på et tøft internasjonalt marked. Årsaken til at vi klarer oss så godt er en samfunnsmodell med samarbeid for vekst og velferd, og langt fra plattformene langs kysten, og en forlenget arm av leverandørindustri.
Rettferdig fordeling
Europas laveste ledighet og høyeste produktivitet har ikke kommet av seg selv, men er villet politikk fra den rødgrønne regjeringen, og en kamp for like muligheter til alle som innebærer en mer rettferdig fordeling. Forklaringen ligger i den tredelte norske modellen. Først og fremst har vi et skattenivå som er så lavt som mulig, men høyt som nødvendig, så har vi en stor og trygg offentlig sektor, og til sist sterke og fornuftige fagforeninger. Disse tre faktorene er årsaken til vår høye produktivitet og konkurransefortrinn, og er utvilsomt viktigste grunn til at Norge klarer seg så godt gjennom finanskrisa.
Handler om arbeidsplasser
Vårt grunnlag for vekst og velferd er fordeling, glede og trivsel. Vi skaper for å dele, og deler for å skape mere. Vårt samfunn sørger for trygge mennesker som tør å satse, og frie mennesker som satser på sine drømmer. Solbergs oljeillusjon er like misforstått som Fremskrittspartiets (u)økonomiske politikk. Handlingsregelen er ikke tatt ut fra luften, men er et viktig verktøy for å motvirke økt rente, som igjen er drepen for norske selskaper som selger sine produkter til utlandet. De må prise seg ut fordi varene blir dyrere. Ordrebøkene tømmes, og arbeidsplassene står i fare. Og da spiller det liten rolle hvor mange oljepengen man faktisk har, i motsetning til hva både Høyre og Fremskrittspartiet mener.
Ta ansvar!
Trygge arbeidsplasser, høy produktivitet, små lønnsforskjeller, teknologi, kompetanse, og en god og ansvarlig økonomisk politikk, hvor man bygger på gjensidig tillit mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere er viktigst. For det er helheten teller mest, spesielt i situasjoner som finanskrisen. Men gjensidig ansvarlighet i trepartssamarbeidet er ingen selvfølgelighet, for det handler om tillit, som heller ikke er en tilfeldighet, men vår klare politiske prioritet. Vi lytter til fagbevegelsen. Vi lytter til arbeidsgiverne. Vi baserer vår politikk på tillitt og langsiktighet, som jeg absolutt anbefaler både Høyre og Fremskrittspartiet, men det spørs om de ikke vender seg vant vekk, og bare lytter til en av partene, uten særlig samarbeid for vekst og velstand.
Norge er aldri ferdig bygget. Arbeidslivet og næringslivet er stadig i endring, og utfordres hele tiden av andre land. Hvordan mener du Arbeiderpartiet best mulig møter fremtidens næringsliv? Hva skal vi leve av, og for i årene fremover? Vi Arbeiderpartipolitikere i næringskomiteen ønsker dine innspill her på arbeidsportalen de neste ukene. Alle kommentarer blir lest, også oppsummerer jeg deres innlegg etter 5. desember.
Terje Aasland, leder i næringskomiteen på stortinget
Kommentarer
Det er vel ganske bred enighet om at norske statsfinanser er i en særstilling i Europa, og at det var en fordel under finanskrisen slik det er en fordel i kjølvannet av finanskrisen. Det handler vel mindre om partipolitikk og mer om samfunnsøkonomi. Jeg er litt overrasket over at ikke Terje Aasland ser dette.
Synes partiet bør legge vilkårene til rette for eksportrettet industri, utenom olje. Dette synes å være lite fremme i dag. Jeg har et eksempel fra mitt fylke, Møre og Romsdal, hvor vi har fått ny oljeindustri som konkurerer med alle andre om strøm, som jo er en mangelvare. Denne nyetableringen har ført til økte kostnader for industrien som var her fra før og sysselsetter mange, for en får høyere driftskostnader. En har altså evnet å lage en nyetablering, men under hele planleggingsfasen har en latt være å tenke på strømforsyningen. Altså etterlyser jeg en helhetlig politikk, mer vekt på iifrastuktur og større fokus på helhetlig planlegging.
“Samarbeid for vekst og velferd” er overskrifta her. For de som er for syke til å jobbe har velferden blitt betydelig dårligere etter at arbeidslinja ble innført.
Altså burde overskriften vært “samarbeid for vekst og velferd for alle som er friske nok til å jobbe”
Angående den særstillingen Astrup trekker fram synes jeg Jens Stoltenberg sa det veldig godt i sin tale til NTLs landsmøte: Velferd er ikke flaks.