Vet du hvor mange midlertidige stillinger vi har i dette landet – selv om vi har “drøftningsplikt”?

Hei, Grethe-Lise.

SSB teller antallet undersysselsatte, altså deltidssysselsatte som har forsøkt å få lengre arbeidstid, og som kan starte med lengre arbeidstid innen en måned. Eller med enklere ord: Antall mennesker som jobber ufrivillig deltid.

I følge SSB var det i 2. kvartal 2010 54 000 kvinner som jobbet ufrivillig deltid. Det er selvsagt for mange, men heldigvis har antallet undersysselsatte kvinner i prosent av sysselsatte gått ned fra om lag 6 prosent i 2005 til 4,1 prosent i tredje kvartal 2009.

Det viser at regjeringens politikk på området virker, selv om det fortsatt gjenstår mye. Tiltakene Anette lister opp ovenfor er kanskje noen av de mulige løsningene.

Jeg tror alt for få kan eller vil ta inn over seg hvor stort problem ufrivillig deltid er. Det truer våre hardt opparbeidede rettigheter som arbeidstakere. Kvinner å villige til å bryte loven for å få en lønn de kan leve av. De jobber gjerne både doble vakter og hver helg hvis de bare får lov til å jobbe. De kan vanskelig planlegge noe som helst fordi de vet ikke hva lønna blir neste måned og de må si jatakk når de blir tilbudt en ledig vakt, for ellers havner de fort bakerst i køen. Ufrivilllig deltid er et av arbeidslivet styggeste maktvåpen, i tillegg til midlertidige stillinger. Kunne ønske at jeg kunne si at det offentlige går foran med et godt eksempel på dette området, men det har jeg dessverre ikke grunnlag for!

Jeg våger å påstå at det er store mørketall når det gjelder ufrivillig deltid. Det er fordi mange er engstlige for å få enda mindre kontroll over egen hverdag hvis de sier i fra. De kan nemlig bli kasteballer i systemet!

Mange steder er f eks hjelpepleieryrket så hardt at få orker å stå i full stilling, selv om det er det de opprinnelig ønsker og trenger. En måte å motkjempe uønsket deltid på er altså – Sørg for at alle jobber har en grad av belastning som vanlige, friske folk kan orke med! Mange steder vil det si – flere ansatte!

Grunnlovens §110:
Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide.

Det høres bra ut, men her er helt klart et stort rom for “skjønn”. Hvor stort skal dette Udkomme være?

Retten til heltid må lovfestes. Gjør vi ikke det kommer vi ikke lengre på dette punktet. Jeg har vært med å diskutert dette problemet så langt tilbake som jeg kan huske og ingenting skjer. AML er blitt forsterket i ett forsøk på å oppnå målet , men det har hjulpet lite. Fortsatt er det mange kvinner og også menn som må shoppe timer for å få en lønn å leve av-.

Slik det er nå må arbeidstakeren bevise at det er behov for en hel stilling . De fleste blir da møtt med argumentasjon om skiftplaner som ikke går opp, trussel om å jobbe oftere i helg og ikke glemme fleksibiliteten i bedriften.Hvem kan motbevise dette som ansatt ?? På denne måten blir både den ansatte og fagforeningene satt litt sjakk matt.
Blir det lovfesting av retten til helstilling vil bevisbyrden blir lagt på arbeidsgiver. Selvfølgelig skal ikke loven stenge for at de som ønsker å jobbe deltid ,kan få tilbudet om det.
På Repskapet i Fredrikstad AP har vi i kveld hatt en frisk debatt rundt temaet og kommet fram til at vi sender inn forslag til landsmøtet om lovfesting av retten til heltid.
Det fryder mitt hjerte stor. Håper nå at mange andre lokallag følger opp og kommer med samme forslaget slik at vi er MANGE som står sammen på landsmøtet og dermed sikret kvinner rette til en jobb å leve av og med.

Over lang tid med permisjon så taper man også feriepenger og pensjon. Noe som man ofte glemmer under en permisjon hjemme med barn. Det er kos å være hjemme sikkert, men en skal bli eldre en gang i tiden også da. Lovfesting må til.