Og alle unge arbeidsføre som nå driver gatelangs.Lediggang er roten til alt ondt.

Ketil
Jeg føler du setter grupper opp mot hverandre nå.
Det er jeg sterkt motstander av.
Tove Linnea
Jeg kommer tilbake med noe mer “matnyttig” etter hvert, har synspunkter men ikke tid akkurat nå.

Setter ikke noen opp mot noen.Men det går unge friske førlige uten jobb og inntekt.Beklager at du tror jeg gruperer.Ser bare unge som sover til langt på dag,for så å drive meningsløst på byen.Og er du 20-25 ÅR og aldri har hatt en jobb så.

Dette er kanskje en ide, å kvotere funksjonshemmede ut i arbeide, kanskje må dette også gjøres for og få unge også ut i arbeidslivet? Hvem vet, dette er kanskje en måte vi må gjøre det på, for vi ser jo at med de "løftene"vi har idag holder ikke fine ord lenge. Vi kunne ha en prøveperiode på en tre års tid og se om dette hadde fungert og så evaluert i etterkant, gjorde det dette, var det jo bare og fortsette!

Er enig med kvoteordning. Da går inkluderingsprosessen fortere. For det er mye fordommer og myter omkring oss funksjonshemmede.Jeg tror vi en dag kommer i mål når det gjelder inkludering av funksjonshemmede i arbeidslivet. Jeg tror vi kan lære mye av kvinnekampen. For 50 år siden var ikke så mange kvinner i arbeidslivet. Om 50 år tror jeg flere funksjonshemmede er i arbeidslivet, og da vil de si for 50 år siden var det få funksjonshemmede i arbeidslivet.

Kvotering som virkemiddel, er og bør være omdiskutert.
Skal det være et aktuelt virkemiddel må en del forhold ligge til rette.
Det må bl.a. være like grupper og like mål, da kan det være aktuelt å diskutere og eventuelt gjennomføre.
I virkelighetens verden er gruppen funksjonshemmede svært så mangfoldig.
Vi har i utgangspunktet fysisk og psykisk funksjonshemmede.
Tar vi utgangspunkt i den gruppen som har ”hodet på plass” er det også innen denne gruppen store ulikheter.
På den andre siden har vi et stort mangfold av yrker og arbeidsplasser.
En skarp hjerne på en person i rullestol, kan brukes til mye på et kontor, men vil ikke kunne gjøre noe som helst på en byggeplass eller mange andre arbeidsplasser i industrien.
En person med en skadd eller mindre utviklet hjerne, vil kunne gjør mye på enkelte arbeidsplasser der det er behov for fysisk arbeid, arbeidsplasser som vil være fullstendig utilnærmelige for rullestolbrukere.
I det private næringsliv er det ”en krig” kamp for å overleve.
Det er ikke plass for personer en ikke kan stole på at møter hver dag og gjør en jobb uten hjelp.
Spørsmålet er hvor mye en produserer hver person pr. dag.
Produktivitet er ordet, du trenger ikke like det, men det er en realitet at fysisk friske personer produserer mer enn funksjonshemmede på de fleste områder som produserer og er konkurranse utsatt.
Det som gjenstår er offentlige arbeidsplasser, her vil en stor gruppe av fysiske funksjonshemmede kunne produsere like godt som dem som er fysisk 100 , det vil også være plasser til personer med psykiske mangler, men også her vil det være mest behov for personer som er 100 bevegelige og mobile.
Når jeg har sagt dette er det minst en ting til, hva med gruppen av nye unge arbeidssøkende som kommer hvert år, er de ekskludert eller er de i konkurranse?
Dette er en gruppe som er produktive og er fremtidsrettet for en bedrift.
Dette er en realitet.
Som konklusjon, funksjonshemmede kan ikke kvoteres inn i arbeid, da både gruppen de tilhører og yrker / arbeidsplasser er uensartede.
Når jeg har sagt dette, må jeg legge til at mange bedrifter hadde vært tjent med å ansette funksjonshemmede.
Her er det mye både kompetanse og arbeidslyst.

Hei
Dere tar opp flere viktige sider ved temaet.
Når det gjelder ungdom så har vi i statbudsjettet for 2010 utvidet og styrket ungdomsgarantien, netopp med de begrunnelsene som dere har tatt til orde for i innleggene.
Når jeg åpner for en debatt i forhold til kvotering så er det med bakgrunn i at det ikke er et virkemiddel man skal benytte i de fleste situasjoner. I de situasjonene jeg opplever at dette kan være riktig er når det er diskriminerende adferd i samfunnet som er holdnings basert.Det er helt riktig at funksjonshemmede som gruppe ikke er ensartet. Derfor er det viktig å finne former som sikrer tilgang til de arbeidsplassene som er aktuelle. Moderat kvotering, som tar utgangspunkt i at søkeren har kvalifikasjonene som trengs, gir arbeidsgiverene en plikt til å vurdere i hvert enkelt tilfelle om dette er en arbeidstager som kan fungere i jobben.
I for mange tilfeller er det arbeidsgiverenes oppattning av funksjonshemmede som gruppe som gjør at de ikke vurderer å ansette individet.
Undersøkelser presentert bla av FFO viser at arbeidsgivere ikke tror funksjonshemmede kan utføre ordinært arbeid i deres bedrift.
Det handler om manglende kompetanse.
Håper dere har flere innspill til oss.
Neste uke er vi i Bergen og har åpent møte onsdag 24 kl 18.00 i folkets hus. Her blir det anledning til å diskutere temaene med oss.
Håper de som har anledning benytter muligheten til å komme.

Tove Linnea.
Jeg er helt enig i virkelighetsbeskrivelsen og målet med det du tar opp,
men jeg er usikker på om kvotering er det rette midlet til å nå det vi er enige om.
Kjempeflått at det er noen som tar tak i dette.
(Har funksjonshemmende nær meg.)

Tove Linnea
Det er veldig bra at du har kommet deg på Stortinget, det er slike som deg vi har bruk for flere av. Et fysisk handicap er intet hinder for de som har hodet i orden. Det er mange plasser ledig i organisasjonslivet også som mange kvier segt for på grunn av et handicap. Det er godt at du på en måte viser vei!

Enig med Jostein. Det man MÅ forstå er at fordi om noen sitter i rullerstol eller er svak synt, er blind, ar andre skavanker, så har den største skavanken av oss alle mange ganger vi som ikke klarer og se forbi dette. Dette er skavanker som sitter utenpå et menneske, mens jeg mener den største skavanken er den som tenker å alle probemene med og ansette en funksjonshemmed, den arbeidsgiveren, han sitter med sine skavanker inne i hode!

Jeg er 100 % uføretrygdet og har vært utenfor arbeidslivet i mange år.
I fjor gikk jeg på ett års kompetanseheving for å om mulig komme meg ut i arbeid igjen. Men det viser seg at lovverket arbeider mot meg. Jeg er utdannet bygningsingeniør, men har tatt etterutdanning i psykiatri. Nav og pensjonskassen samarbeider ikke, så det opplegget med å lønnes for en 50 % stilling fungerer ikke. Jeg er ansatt på et psykiatrisk tilbud i en stor kommune, og pensjonskassen trekker krone for krone det jeg blir lønnet.
Jeg tjener altså ingenting…. hva er da vitsen med å være i arbeid ?
Pensjonskassen ønsker altså at jeg skal krype opp i sofaen og kose meg med en kopp kakao og en bok, og ha det godt med uføretrygden min.
Men dessverre for meg, så trivest jeg veldig godt på arbeidsplassen.
Jeg gleder meg til hver dag, og får veldig mye ut av det å hjelpe andre. Det gir meg mye mer, enn å være bygningsingeniør. Hvis jeg hadde valgt å gå tilbake i samme type jobb jeg hadde da jeg ble ufør, ja da hadde det ikke vært noe problem.
Jeg opplever systemet som veldig vanskelig å forholde seg til.
Og reflekterer over at Bergen Kommunale Pensjonskasse kan ha et så stivbeint regelverk. Det går ikke ann å tjene 1 G i Bergen Kommunale Pensjonskasse !

Er enig med at man bør være forsiktig med “tvangs kvoteringer” Sats heller på Arbeidssamvirketiltak (ASVO) er min mening. (http://no.wikipedia.org/wiki/Vernet_bedrift)

Om man ser på f.eks bedriften Astero (gamle Bergmoprodukter i Molde) så fungerer den utmerket. Jeg jobber i skipsindustrien og vi bruker de gjevnlig til blant annet produksjon av maritime deler som vi ikke har utstyr til å kunne utføre.
Har vært innom der når jeg henter deler og vil påpeke at bedriften virker moderne og har ryddige forhold rundt seg.

Spørsmålet blir da om sånne bedrifter kan skape profitt og bør satses mer på.

Dette er en bra tanke Tove Linnea, men veldig vanskelig å få til spesiellt i det private næringsliv. I offentlige etater kan det nok sikkert gjøres noe gjennom vedtak, men det bør gjøres grundige konsekvensutredninger. Noe som det kan virke som ikke blir gjort, når det kommer ulike vedtak fra politisk hold. Dessverre. Ok, men det er likevel fritt frem for private bedrifter å skape sine ymse “policies” sålenge de forholder seg til Norsk Lov. Og det er harde krav til alle arbeidstakere, det vet alle oss som har jobbet i disse og sett våre egne begrensinger bli møtt, selv når vi er friske. Det private arbeidsmarkedet kan være brutalt! Det fungerer ikke slik at arbeidsgiver legger til rette for arbeidstaker, men motsatt. Arbeidstaker må som oftest tilpasse seg og følge opplegget som arbeidsgiver har bestemt.(tradisjonell markedskapitalisme) Makten i bedriftene er ikke demokratisk. Ledere kan fungere som dikatorer der. Det er synd, og dette må endres på før en kan få til din gode ide, mener jeg.

Som jeg har sagt en gang tidligere, om man er funksjonshemmed behøver slett ikke sitte inne i hode! Med taletelefoner (på market i masse år) rullestoler, tolker, ikke minst briller, og jeg vet ikke hva. Vi som skryter i Norge og å ha en slik velstand, så snakker vi om at om funksjonhemmede som om de er annenrangs borger? Hva er det for noen mennesker vi egentlig er på vei for å bli? Jeg sier ikke jeg er noe bedre, tro dere meg. Men bare at kankje vi må prøve å snu, alle vi!

Det har vært snakk om å inkludere funksjonshemmede inn i arbeidslivet i flere år. Er enig med deg Tove at det offentlige må gå foran. Jeg har inntrykk av at privat sektor er flinkere enn det offentlige med å inkludere funksjonshemmede. Mener Arbeiderpartiet må presse på mer for å få det til. Enten kan man kvotere inn funksjonshemmede, eller utvikle arbeidsmarkedsbedrifter tilpasset behovene.
Når det gjelder det siste, så jeg i media tidligere i vinter at NAV har kuttet kraftig i tiltaksplasser og mange må sies opp. Det er skuffende at dette skjer med Arbeiderpartiet i regjering. Det har blitt sagt at arbeidsmarkedet er bedret noe slik at noen kan få jobb i ordinært arbeidsmarked. Hvis det er slik, så bør man jo heller kutte tiltaksplasser etter hvert som disse får jobb, og ikke kutte før de faktisk får jobb.