Meget gode intensjoner. Jeg tror at første steg i denne prosessen er å få orden på NAV. Vi har svært mange personer i NAV systemet som enten er yrkeshemmede eller er langtidssykemeldte og veldig gjerne vil jobbe men må slite med ett ufattelig tungrodd NAV-system. Ofte viser det seg at disse menneskene er bedre tjent med å fortsette og passivt motta trygd enn å jobbe. Sånn kan vi ikke ha det.

Hva med å snu hele problemstillingen? Altså, ikke forsøke å få ned sykefraværet, men heller få opp jobbtilstedeværelsen?

Man vil oppnå det samme, men virkemidlene vil kunne være forskjellige når man fokuserer på tilstedeværelse i stedet for fravær. Blant annet vil man treffe rett på problemstillinger som sunne arbeidstidsbetingelser, stressmestring, godt lederskap, muligheter for personlig vekst gjennom etterutdanning m.m.

UNGDOM: Skole —-> arbeidsliv
Økt fokus på ungdom og arbeidsliv er også viktig. Overgangen fra skole til arbeidsliv er helt enormt når man ser på tolking og konsekvenser av fravær, forseintkomming, tidsfrister for ferdigstillelse av arbeid og liknende.

I skoleverker er vi pålagt å gi elevene sjanse på sjanse og gi individuelle tilrettelegginger. I arbeidslivet er virkeligheten totalt annerledes. Har du fravær, forseintkomminger og lar være å gjøre jobbben din får det faktisk noen konsekvenser. Du får heller ikke individuell tilrettelegging, eller andre særordninger utenom de kollektive avtalene som gjelder i arbeidslivet.

Om det er en sammenheng mellom skolens sy-individuelle-puter-under-armentilnærming og arbeidslivets ubarmhjertelig slik at ungdom faller ut av arbeidslivet, vet ikke jeg, men at overgangen har eskalert de ti siste årene og blitt stor, det er jeg helt sikker på. At det fortjener å bli forsket på dersom det ikke allerede er gjort, er jeg også ganske sikker på.

Støtter fult ut intensjonene om at ingen skal ha dårlig samvittighet for å være syk. Da er noe galt i utgangspunktet. Derfor er det viktig i denne debatten å se på hva som gjør at folk blir syke i utgangspunktet. Er det fysisk tilstand som er for dårlig? Er det for mye press fra ulike vinkler? Er det generelt eksponeringen i vårt nye hurtige nettverks- samfunn? Løsningen ligger ikke i sykepengene eller ikke, den ligger i forkant av sykdommen. Stå på..

Slike diskusjoner er ett hån mot syke mennesker.En skam i vårt velferdsamfunn.Politikerne boltrer seg med høye lønninger og gratisgoder.Kjenner lite til hvordan menneskene på grasrota har det.

Snu debatten til:

Hvorfor blir folk syke?
Og hvem blir syke?
Hvordan kan samfunnet hjelpe?

Det er politikk vi snakker om og det dreier seg om mennesker!

Vi vet at det er mest kvinner som blir syke, 50 % mer enn menn og vi vet hvorfor, se på nettsiden til NAV. 9,5 % av dette er for øvrig i forbindelse med svangerskap.
Vi vet at den største fraværsårsaken er belastningslidelser, på tross av at det dette tiåret har vært fallende.
Videre vet vi at lettere psykiske lidelser har størst økning, gjelder begge kjønn
Vi vet at det er fraværet fra 30 til 90 dager som øker.
Vi vet at helsevesen og serviceyrker øker mest. Kvinneyrker.

Politikk er å ta vare på mennesker, ikke straffe.
Snu debatten til:
Hvordan kan vi hjelpe syke og forebygge at folk blir syke?

Vil for øvrig legge til at økningen i sykefravær første halvår 2009 var på 1,5 %, for de 3 første kvartal var det 5 %.
Det hadde vært greit med en saklig informasjon når en skal debattere noe, særlig for dem som føler seg og blir, rammet.
På toppen av dette får vi nå høre at en vurderer å sette opp egenandelene for syke.
Hvordan tror en dette føles for gruppen det gjelder?

Godt med alle tiltak, men jeg erindrer at det samme problemet dukket opp ved slutten forrige Jappetid. Da den gikk over til oppsigelser og innskrenkninger, så økte sykefraværet.Tilfeldig, eller var det et overopphetet arbeidsmarked med innhentet arbeidskraft fra utlandet som delvis gjorde utslaget?

Enig med Statministeren, men tror han begynner i feil ende. Hva med å se lederens ansvar i forhold til sykefraværet? Jeg er både ape-medlemm og fagforeningsleder, ser ofte hvor mange ansatte som har vært sykemeldt som blir sette “ned” på av ledelsen, hvor mange som har vært i fødselspermisjon som blir holdt tilbake i lønn etc. Når de selv er syke snakkes dette ikke om, hvor er samholdet da?

se en sammenheng med langtids fravær og Legehjelp,tid til utredning opperasjon osv osv.det er bare og korte ned ventetidene så går sykefraværet ned også

Men nå har jo dette vært debattert så til de grader i andre tråder av Jens Stoltenbergs blogg. Jeg HÅPER virkelig han leser alle de viktige og tankevekkende innspill som er kommet der. Jeg gidder ikke å gjenta meg selv her i denne tråden.

Det er nok langtids sykefraværet en bør gjøre noe med. Og at personer som ikke kan stå 100 pst på, får jobbe ved hjelp at arbeidet er tilretelagt vedkomende arbeidsytelse. Og det må bli mer vanlig med kombinasjon trygd og jobb.

Mange gode forslag og komentarer her til Jens, jeg er også en av dem som mener vi må se nærmere på lederskapet i det offentlige.
Det er vel ingen tvil om at dårlig ledelse i offentlig og privat sektor har sendt mange arbeidstakere ut i langvarig fravær. Man må gå nærmere inn på den enkelte medarbeider med tilpasning og arbeidsoppgaver som passer den enkelte? Alle har vel hørt om: Rett mann på rett plass?

Det er økningen i sykefravær som er utfordringen . Og det store anntall fraværsdager pr ansatt som gjør at fes kommunale etater må ansatte tre ganger så mange vikarer som fast ansatte for å dekke fravær til fast ansatte med rett til full lønn ved fravær som pemisjon / barn syk / egenmelding ..aktiv sykemelding —-osv.. og med dagens rettigheter kan dette ofte utgjøre 40 dager fravær uten å trenge sykemelding . og om vikaren også er syk, er det tredje mann/kvinne som utfører arbeidsoppgaven :

Da blir til å betale 3 personer for hvert årsverk-

Den som går på jobb hver dag får 340.00 kr og den som er borte fra jobb 30 og 40 dager i året uten sykemelding får også 340.00 kr !!

Burde ikke den med store fravær fått redusert årsinntekt med 5000,kr og den som har lite fravær fått 5000 kr ekstra …Er ikke det mer rettferdig .. ??

Ja Jensen og Jens har rett..Folketrygdens utgifter var i de ni første månedene i år på 182 milliarder kroner.

Dette innebærer en nominell økning på 7,6 milliarder kroner eller 4,4 prosent fra samme periode i 2006.

Om hadde vi ikke oljeinntektene ville vi ikke hatt råd til at 1/3 av statsbudskjettet til trygder

Regjeringens politikk blir da forsatt.

« Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil » , står det i Kardemommeloven.

Og når den Norske sosialdemokratiske staten også følger den idylliske og idealistiske loven fører dette til problemer med å holde hjulene i gang på ulike områder av statlige og flere private samfunnettjenester. For Norge har endret seg fra en stat der målet var at den enkelte skulle bidra til samfunnet på ulike måter, til en stat med oljeinntekter der staten nå spør hva staten kan bidra med til den enkelte borger .

Og det er er flott i Kardemomme by, men medaljens bakside er at dette fører til redusert kvalitet på de ulike tjenestetilbud. Fordi selv om den enkelte arbeidstaker yter full arbeidsinnnsats innen de ulke sektorer er det mange hindringer av dagens systemet for endringer og tilpassing som fører til stagnasjon og passivitet når staten selv skal vudere og foreta endringer av tjenestetilbudet. Ansatte og brukere blir da oversett og må avvente til politiske og økonomiske beslutninger i stat og kommune når alle endringsprosesser skal fremsettes fra toppen og ned i organisasjonen. Mens private bedrifter automatisk må tilpasse tilbudet for brukere og kunder.

De som er ansatt på sykehus , NSB eller NAV ivrer ofte etter endringer som kan forbedre tjenestetilbudet, men avvising, av venting og avmakt gjør at de fleste blir passive jobb eller stønadsmottakere. Flere ansatte blir ofte valgt som løsning på problemstillinger, men uten at dette fører til konkurranse eller et bedre tjenestetilbud for folk flest .

Til Statsministeren Jens Stoltenberg.Det dokke i regjeringa må sjå på er korleis de legg føringer i kvardagen til folk.Så det vi i røynda trenger er ein debatt om kvardagslivet og korleis det påvirka oss.Når samfunnet legg opp til lange veger med pendling og barna skal i barnehage,skule,trening skjøtte hus og heim,ha litt sosialt liv, trene,ete sunt,sjå fancy ut osb.Burde ikkje det snart vera tid å stoppa opp og setja fokus på orsaka til problemet,på kva som er viktig for samfunnet her og no.Sjå på kva som skidde i fortiden Ta med det som er verdifulgt inn i nåtiden og sjå for deg korleis ein fantastisk framtid vil verte..
Lykke til :)

Det blir ihvertfall ikke mindre sykefravær så lenge man sparer med nedskjæringer i f. eks helsetjenesten, slik at det går ut over de ansatte, som blir færre og færre og må slite livet av seg for å nå alt de skal på kortest mulig tid. Nå skal også legene instrueres om hvorvidt folk er syke eller ikke. Det minner meg om en film jeg så en gang, “Et portrett av Idi Amin”. Tidligere president i Uganda. Han var best i alt. Han instruerte også bl.a. legene i landet. Selv kalte han seg for “den første lege” “den første ditt” og “den første datt”. Uten sammenlikning forøvrig, selvsagt, så blir det feil dersom politikerne skal vite bedre enn legene.

Kanskje lurt å få tilbake tre-dagers egenmelding? De aller fleste velger å gå på jobb. Både av hensyn til eventuelt merearbeid for sine kollegaer, men og for egen sosiale hverdag. Jeg heller litt til et poeng om at arbeidsgiver bør ta en større del av denne støyten. Særlig i kommunale foretak som skole og helseinstitusjoner, presses de ansatte til å gjøre MERE. Denn boblen må før eller siden sprekke.
På gårdsgagens nyhetsopplesning på NRK, så kunne en se at på yrkesfagslinjene så var det stort frafall. Elever som ikke møter. Er det pga. undervisningsinnholdet, lærere eller avspeiling av deler av samfunnet. Er man blitt for late? For mange mammadalter? Noen som er med på dugnad mere?

Til siste livsgnist?
Føler at vi er på vei bort fra den velferdsstat som er bygget. En skal forbli på arbeidsplassen selv om en er syk og skadet. Det går i mot en modell, der en er slave til døden, for arbeidsgiver.

Når en nedsetter utvalg (ekspertgruppe) som tydeligvis vet lite om arbeidsplasser, blir svaret alltid feil.
På en arbeidsplass som dette er det liten mulighet for differensiert arbeid.
Er en 25% frisk betinger det at en må jobbe 100% i 25% av dagen eller uken.
Det burde være innlysende for alle at det gir lengre sykefravær.

Dette gjelder selvsagt også andre yrkesgrupper.
Minner om at belastningslidelser er den største gruppen av fravær.
På godt norsk, fysisk arbeid.

Ekstra personell – der noen eks.vis bare kan yte en gitt % kapasitet i arbeidet.
Ellers vil vil ikke problemet løses.
Da vil det bli, som det har vært, at annet personell slites ned – Ergo, en dårlig sirkel…l

Nå har et utvalg gått inn for at når vi er syke skal vi være våres egen lege i 10 dager, 3 i dag. Arbeidsgiveren skal betale etter 11 dager, og i 8 uker fremover. Og det skal være gradert sykmelding.

Virker som det er en gjeng på lykkepiller i for stor dose som skal frelse folk til arbeid. Utrulig mye blir gjort av de syke og uføre som er usynliggjort menn helt nødvendig ulønnet arbeid. Samfunnslønn kunne fått en mengde papir “idioter” (opphav til ordet idiot politisk ubevist), ut i arbeidslivet på en skapende måte. Gi landets befolkning frukter av deres jobb i stede for utgifter.

For min del er IA-avtalen det beste som har skjedd meg. Den dagen jeg måtte krype til korset og forlate min arbeidarena gjennom mange år var ikke humøret særlig på pluss-siden. Andre arbeidsoppgaver er ikke alltid mulig, men i dette tilfellet er alt ordnet gjennom NAV’s ordning. TULT (tidsubegrenset lønnstilskudd) Fungerer greit i ca halv stilling med tilrettelagte oppgaver, og føler det er en vinn-vinn for alle parter. Info om denne ordningen derimot er dårlig. Helt sikker på at veldig mange kunne brukt sin rest-arbeidsevne gjennom slike tiltak.

Rest arbeidsevne er viktig å ta tak i å gjøre noe med. Men livskvalitet på det private området må en ivareta, ellers blir det enda dyrere for samfunnet veldig kjapt. Er ute av lønnet arbeid for resten av livet, men prøver å bidra med det eg makter, via det sosiale rundt meg. Foto og skriveri er stortsett det eg har å by på, lunger hofter, kner og rygg, takler ikke lenger det eg har jobbet med.

Det er vel og bra at det skal være et inkluderende arbeidsliv,noe som for så vidt bare skulle mangle,i vårt samfunn.Det jeg reagerer på, er hvordan mennesker med alvorlige,og langvarige sykdommer,ikke er med i noen debatt.Det er faktisk ikke frivillig å få for eksempel nyresvikt,og hjertesvikt.Dette er sykdommer som krever en langt annen oppfølging av helsevesenet,enn å være hjemme fra jobben i 10 dager,og deretter gå på jobben som om ingen ting har hendt.Har selv stått i transplantasjonskø i et år,for noen år siden.Syntes det skulle være totalt urimelig at min arbeidgiver skulle betale 20%,av mine sykepenger,etter 8,uker,som det blir lagt opp til med de nye forslagene.Dette trur jeg vil være en av flere ting som vil være med på å skyve ut av arbeidslivet,folk som går med for eksempel arvelige defekter,som bare skal ha årene på seg,for å deretter slå ut i alvorlig sykdom,som kansje trenger flere års behandling,uten å kunne jobbe,før det er aktuellt å tenke på noe form for jobb.Dette hører vi ikke noen politiker si noen ting om!

Gunnar

Du må være oppmerksom på at sykefravær, er et økonomisk problem, ikke et helseproblem.
Har du hørt noen sentrale personer si at de vil gjøre noe for folkehelsen?

Hei og takk for mange nyttige tilbakemeldinger og forslag. Vi trenger deres erfaringer og ideer om hvordan sykefraværet skal reduseres. Det handler om å forhindre at folk havner utenfor arbeidslivet, langtids sykefravær er dessverre en port ut i uførhet for mange. Ved bedre forebygging, tilrettelegging på arbplassen og tettere oppfølging av den enkelte må vi klare å hindr eat folk blir sykmeldt, og få folk som blir det raskere tilbake.
I går la ekspertutvalget frem sin rapport med innspill til IA forhandlingene om hvordan få ned sykefraværet. Fokuset er interessant og riktig mener jeg: ved bedre forebygging, tettere oppfølging og tilrettelegging av arbeidsgiver for at flere folk kan gå på gradert sykmelding er viktig. Jeg synes utvalgets holdning om at arbeid er et gode som flere må få delta i, også når de er delvis syke, samt at arbeid også ofte er rett medisin mot sykdom, er bra. Hva mener dere om ekspertutvalgets rapport?

Det enkleste er jo enkelt og greit atter en gang å ta noen statistiske grep om situasjon. Det er det jo enorm lang og solid tradisjon for.

Sikkert fornuftig med statistikker, men det er viktig å ta med erfaringer, ikke bare en finger i luften og se hvor det blåser fra.

Anette du spør om synspunkter på ekspertutvalgets rapport.
Kortversjonen, ubrukelig!
Dette må selvsagt utdypes en del.
La meg begynne med årsaken til at det er sykefravær.
Kan det være for at folk er syke?
Jeg kan ikke se at utvalget har vært inne på denne tanken.
Hadde de det vært, ville det jo vært naturlig å se på, hvem som er syke, hva feiler de, hvilke yrker har de, hvor gamle er de, hvordan kan vi få dem friske, o.s.v. Delstillinger () har betydning.
Dette er ingen hemmelighet, opplysninger om dette ligger åpent på nett hos SSB og NAV
Vi vet også at det vil bli behov for flere personer i omsorgssektoren og at det vil bli flere eldre arbeidstakere i årene som kommer. Dette har betydning for statistikkene og vil bli et helseproblem.
Det er foreslått 10 dagers egenmelding flere ganger i året.
Blir folk friskere av dette?
eller er det bare en mulighet for snylterne til å ta mer fri?
En tenkte nok på svineinfluensaen når dette kom opp, 70 % av økningen var for andre forhold.
Så foreslår en at arbeidsgiver skal ta 20 etter 8 uker.
Det er faktisk en del sykdommer arbeidsgiver ikke har innflytelse på.
Da kommer en i den situasjonen at arbeidstakeren blir et økonomisk problem, som mange vil forsøke å kvitte seg med.
Gradert sykemelding. Dette er i utgangspunktet en god ting.
Feilen er at det på svært mange arbeidsplasser ikke lar seg gjøre.
Det er nå en gang slik at en arbeidsplass er et sted man skal yte, mange er konkurranseutsatt.
Svært mange arbeidsplasser krever fysiske arbeid, eller har posisjoner som må være besatt til enhver tid. Det er få arbeidsplasser hvor man kan komme å gå, tilpasset egen helse.
Skal en gjør noe med sykefraværet, må arbeidsgiver gjør det som er mulig å gjøre på arbeidsplassen for å forebygge, er en syk, må en få hurtig behandling, etter behandling må en få tilpasset rehabilitering. På rehabilitering er kvaliteten i dag som helsekøene, dårlig og mangelfull.
Når folk får problemer med hjerte, nyrer, kreft og lignende som ikke kan relateres til arbeidsplass, må ikke dette belastes arbeidsgiver.
Det siste jeg nevner her bør være en del av en revidert IA avtale.

Jeg “brenner” for våre seniorer,jeg mener også at alle skal ha en sjanse så her kommer mitt forslag! Om man ansetter seniorer i full lønn med 80% stilling,(dette gjelder for både offentlige og private, jeg forstår også at det må være et vist antall ansatt)så skal det fem seniorer til for at bedriften kan ansette en ung fremadstormende. Dette må vel kalles IA bedrift eller hva? På sikt har nok bedriften fått betalt tilbake i rikt mon tenker jeg, det er jo ikke seniorene som er den største brukeren av sykemeldinger!

Forebygge skader/sykdom. Bedriftslege. Oppfølgelse av det psykososiale miljø på arbeidsplassen. Hurtig behandling og rehabilitering. Det mener jeg er noen stikkord for å kunne glemme problemet med høyt sykefravær.

Noe som forundrer meg er hvordan noen kobler sykdom med at det er jo bare å ta seg sammen,så blir man frisk.Hvis det ikke er klart for alle,det er faktisk noen som blir alvorlig syke,som faktisk har vært i vanlig jobb.Dette kan fort bli nærmest en katastrofe i mange familier,med sykehusopphold og langvarig rehabilitering.Når man da ser i media,og hører enkelte som utaler seg,hvor enkelt det er å få ned sykefraværet,da er det lett å bli ganske kvalm.Det at det er noen som faktisk blir helt uforskjyldt,alvorlig syke,det ser det ikke ut som de sjønner.En annen ting det ser ut til at alle ikke sjønner,er det at alle jobber ikke på et kontor i Oslo.Noen jobber faktisk i små og mellomstore bedrifter i andre deler av landet også.Det er ikke overalt det er like lett å være på jobben når man er syk.

Enig med Gunnar i at det er ikke alt som passer i nord og sør, og ikke minst små og store bedrifter. Dette er ting det må tas høyde for og ses på. Sitter man på et lite kontor ute i et distrikt er det ikke like lett som det er på et stort kontor ev/byggefirma i Oslo, dette må man se på.

Eg undres hvor mye alle debatter utredninger koferanser og beviste feil vurderinger fra rådgivende leger og annet koster i forhold til sykefraværet. Har dokumentasjon i en opplagd sak der kostnadene overskrider for å utrede en person mer en fem år trygd. Dette er i utbgangsungtet er enkel og opplagt sak, der det ikke er noe annen konklusjon att de som forvalter, skaper inntekt til seg selv ved trenering. Eg ser på det som økonomisk kriminalitet. Vel debatten er jo ikke om de bak kulissene, for de beskytter seg selv, like fra regjeringstopp og ned til saksbehandler i NAV.

-Det bør taes flere individuelle hensyn i arbeidslivet, likeså dette med flexitid. Det er stor forskjell på småbarnsforeldre og de som har voksne barn når det gjelder arbeidstid.
-Spesielt i offentlig sektor er det som oftest faste maler man går etter, alle skal arbeide på samme måte uten å tenke på menneskelige kvaliteter som kan gjøre bedriften mer lønnsom og effektiv.
-Man bør ikke la medarbeidere bestemme sin egen arbeidstid, men heller se på hvilken arbeidstid som passer best for den enkelte.
-Man kan f.eks henge opp en ønskeliste om arbeidstid, slik at de ansatte kan skrive seg på når de er og kan være mest produktive?

-Hvorfor skal alle for en hver pris jobbe fra 9 til 4, slik er det ikke i privat sektor. Jeg er helt sikker på at noen av disse forslagene vil gi positive utslag på sykefraværet?

Hei
Tolker en del av innleggene i retning av at IA avtalen må ha større fleksibilitet i de “verktøyene” de kan bruke for å hjelpe folk tilbake på jobb etter sykdom.
En del av dere har tatt opp utfordringene med at bedrifter er svært ulike og dermed er alternative arbeidsoppgaver vanskelig å få til innen bedriften. Har dere noen tanker om hva vi eventuelt kan gjøre i forhold til bedrifter hvor arbeidsoppgavene er ensidige ?
Tilbakemeldingene vi får fra de ulike debattene som går i mange kanaler er at det viktigste er systematisk arbeid med arbeidsmiljø og forebyggene arbeid. Betingelsene for de bedriftene som har et lavt sykefravær er systematisk HMS arbeid hvor begge partene både arbeidsgiverene og arbeidstagerene prioriterer dette.
Kan arbeidslivssentrene spille en sterkere rolle i å hjelpe bedriftene med å lage gode arbeidsformer for forebyggenede tiltak på arbeidsplassene ?
Kommer en del spørsmål fra min side denne gangen men jeg synes det er vktig å få deres tanker om dette.

Vi har en rekke flinke tolker(men for få) i Norge, men etter min mening tror jeg det er bedriftene og jeg sier tror som i utgangspunktet kvier seg til og ansette folk som trenger litt ekstra. Dette vet jeg av egen erfaring at etter noen uker har man omentrent glemt det, og må ta seg selv i nakken for og minne seg selv på det i blandt! Men jeg ser at i nye bygg blir heiser montert, med nesten “matpakkestørrelse” hvor er HMS da, å hvor skal eventuelt en rullestol inn?. Jeg tror nok at arbeidslivssenter er bra, men i bunn og grunn tror jeg det er jeg og du, alle i arbeid og utenfor som må si fra. Dette er ikke ok, vi ønsker ALLE i jobbe, det er plass for oss alle!

Leser om ei bedrift i Florø “Norway Pelaginc”Dei har god erfaring etter dei la om til kortare arbeidsøkter,lengre pauser ,mindre overtid.Resultatet er fleire tilsette,like rasonell drift-og rekordlågt sjukefråver.“Radikal nytenking”

Tove
Jeg har lang erfaring med HMS og kan egentlig skrive mange sider om dette, men begrenser meg.
Først, det er et par begreper som går igjen HMS og IA.
Spør du folk hva dette er, kommer svaret: Helse, Miljø, Sikkerhet og Inkluderende Arbeidsliv.
Det fortoner seg imidlertid som at det er få som vet hva dette innebærer.
Det er faktisk slik at, etterlever en det dette innebærer i lovtekst, forskrifter og intensjoner, får en så lavt sykefravær det er mulig å få!
————— og det vil være betydelig lavere enn nå!

Ser vi på HMS, har det siden 1977 vært en positiv utvikling innen Sikkerhetsarbeid, om det er noe ulikt og tilbakefall hos enkelte.
Miljøområdet, har hatt media og miljøorganisasjoner i nakken over år og har fått store forbedringer.
Når det gjelder Helse, er dette et forsømt område.
Det vi har fått er i hovedsak en effekt av arbeidet med sikkerhet og miljø.

La oss se litt på et av hovedvirkemidlene her, Arbeidsmiljøloven.
Legger inn 4 avsnitt fra 3 paragrafer:

§ 1-1. Lovens formål
Lovens formål er:
a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,

§ 4-1. Generelle krav til arbeidsmiljøet
(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.

(2) Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, lønnssystemer, herunder bruk av prestasjonslønn, teknologi mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas.

§ 10-6. Overtid
(1) Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.

Det er min påstand at hadde loven blitt fulgt innen de omtalte områdene, hadde sykefraværet minimum blitt halvert.
Det vil trolig være en overraskelse for mange at overtid er ulovlig i Norge, uten at det foreligger forhold som gir unntak, videre, er det unntak skal dette være tidsbegrenset.
Når vi fra tid til annen hører det blir problemer for at folk nekter å arbeide overtid, blir i stor grad dem det gjelder hengt ut.
Det er arbeidsgivers ansvar, de bryter loven!

Når vi hører om mellomledere i helsevesenet som bruker store deler av sin tid til å skaffe folk til overtid eller merarbeid, er dette lovbrud, det er faktisk straffbart.
Det brukes unnskyldninger som ligger i unntaksbestemmelsene, ” forhold til liv og helse ” Det er bare den store forskjellen at det ikke er unntaket, snarere regelen, dermed ulovlig.
Den utstrakte bruken av del- stillinger, fører til at mange må ha flere jobber for å kunne ha en inntekt de kan leve av. Også på disse er det press på overtid.
I stadig flere stillinger offentlig som privat blir folk ansatt med overtid inkludert i lønnen, dette er lovlig, men overtid blir ikke registrert. Det gjør det heller ikke på delstillinger før det passerer 100 % av stillingen. Før dette regnes det som merarbeid.

I det offentlige er trolig de fleste ledere, som defineres som arbeidsgivere, ansvarlig for forhold som betinger straff, med en strafferamme fra 3 mndr til 2 års fengsel.
Kan ikke arbeidsgiver klart defineres gjelder straffeloven.
Da kommer virksomhetseier inn.
Offentlig kan dette være statsråden.

Man hører ofte, ”det er jo sundt å arbeide, ingen tar skade av det”
Virkeligheten er at mange tar skade av den formen for press på overtid som brukes i dag.
Dette var et eksempel på hvordan arbeidsgivere aksepterer og i mange tilfeller aktivt deltar i å bryte lover som er for å beskytte arbeidstakeres helse.
Jeg kunne tatt for meg flere områder, men dette er langt nok.
Skal en gjøre noe med sykefraværet, må en ta tak i årsaken og ansvarsforhold.
Uten en aktiv arbeidsgiver er det ikke mulig.
Det må få konsekvenser når en bryter lover.
Kjører jeg i 94 kmt på en rett lang vei uten trafikk, får jeg bot og prikk.
Presser arbeidsgiver flokker av ansatte (helsevesenet) ut i sykdom eks. belastninger, skjer det ingenting.
Det er faktisk utidig press fra arbeidsgiver i de fleste sektorer og det er alminnelig akseptert.
Jeg er selvsagt klar over at det er arbeidsgivere som opptrer eksemplarisk, men det er ikke der problemene er.
Er det mye sykefravær i en bedrift, er bedriften syk. Se først på arbeidsgiver.

Den siste setningen sier det meste.

Vil regjeringen stå fast på at Norge ikke skal ha et to-delt arbeidsliv?
Å søke å unngå, ytterlige kløfter. Gi muligheter til flere?

Kanskje HelseNord bør rydde i egne rekker med å omorganisere slik at folk slipper å stå på venteliste til undersøkelser.Kanskje se på hvordan sykehusene utnytter ressursene.Er det ikke slik at etter kl 15.30 så står maskinene stille til neste dag.? Kanskje de kunne lære av private leger som kjører undersøkelser og operasjoner til langt på kveld.Inneffektiviteten er enorm i sykehusene,men det snakkers ikke om. Det er dette som skaper de lange ventelistene og som holder sykemeldingene så høye.Tenk på de private drosjene og bussene som helseforetakene kjøpte inn til millioner av kroner og som ødela livsgrunnlaget til drosjene i distriktet.Disse skulle samle opp pasientene rundt på bygda for så å kjøre i samlet flokk til sykehuset, og som de fleste pasienter er sterkt misfornøyd med. Nei, jeg tror en starter i feil ende-pasientene skal ikke lide for innefektiviteten – det ansvaret påhviler ledelsen i Helse Nord.

Det er selvsagt feil at maskiner står stille fra 15.30 til neste dag. Jeg er likevel ikke sikker på at det er inneffektivitet som er årsaken til det, men at det er for få til å bruke maskinene. Man kan ikke ha ansatte gående på doble eller triple skift for at utstyr skal kunne brukes hele døgnet. Skal man kunne ha en skiftordning må det være ansatte nok til å fylle alle skiftene. Sånn er det ellers i arbeidslivet også, der man arbeider skift.

De ansatte i helsesektoren er overeffektivisert. Det nytter ikke for dem som arbeider der å gjøre mer arbeid enn det de klarer nå. Skal det være mulig å få helsekøen raskere gjennom må det flere hender til. Det blir da en smule upresist å hevde at helsekø eller nedleggelse av drosjeselskaper skyldes innefektive ansatte i helsesektoren. Jeg er nokså overbevist om at de som er ansatt i helsesektoren ikke kjenner seg igjen i den beskrivelsen, og dermed hviler ansvaret på politikerne som faktisk bevilger penger og legger grunnlaget for forholdene i denne sektoren…

AVTALEN mellom partene gir ingen foreløbig, konsekvens for arbeidsgiver. Legene vil få dette innover seg i sitt virke: Ergo, blir det lege -pasient som får trykket, eller ?

Innenriks
VALGET 2009ArkivKontakt oss
Dagsavisen.no / Innenriks /
Legene beredt til å gradere Skriv en kommentar

Fastlegene er beredt til å gjøre sin del av jobben for å få ned sykefraværet, lover legepresident Torunn Janbu. Men hun er ikke sikker på om tiltakene i IA-avtalen er tilstrekkelige.
God avtale
En nedgang på 20 prosent i sykefraværet er for ambisiøst.

KS fornøyd med ny IA-avtale Fakta om IA-avtalen Enige om tiltakspakke og IA-avtale Tid for kvinneløft Forhandlingene om sykelønn Vil ha ny Valla-kamp
MATS RØNNING 25. februar 2010, oppdatert 25. februar 2010 12:05
– Avtalen er et skritt i riktig retning. Vi skal gjøre vår del av jobben, men vi savner flere insentiver for at arbeidsgivere og Nav også skal bidra, sier Janbu til NTB.

Da den nye avtalen om et inkluderende arbeidsliv ble presentert i regjeringskvartalet i går, var det mange som lurte på hva som i realiteten var nytt.

– Vi skal utarbeide en faglig veiledning og støtte til legene i sykmeldingsarbeidet. Legerollen får en klarere og fastere form, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Janbu er positiv til faglig støtte, men påpeker at det ikke finnes dokumentasjon fra for eksempel Sverige om at dette i seg selv reduserer sykefraværet.

– Må framskyndes
Økt bruk av graderte sykmeldinger og bedre tilrettelegging på arbeidsplassen er hovedgrepet i den nye IA-avtalen. Fastlegen kan inviteres til et første dialogmøte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, som i den nye avtaleteksten framskyndes til åtte uker.

– Tiltakene er i hovedsak i tråd med Legeforeningens innspill, men alt er ikke på plass. Det nye kravet til oppfølgingsplan som arbeidsgiver er forpliktet til å sende innen fire uker, vil gi legen bedre informasjon om tilretteleggingsmulighetene på arbeidsplassen og dermed også et bedre beslutningsgrunnlag for sine sykmeldinger, sier Janbu.

Hun beklager imidlertid at det andre dialogmøtet, i regi av Nav, ikke fremskyndes fra 26 til 20 uker slik ekspertutvalget foreslo.

– For å få ned sykefraværet, må dette dialogmøtet framskyndes, også for å få Nav tidligere på banen. Jo lenger en arbeidstaker er sykmeldt, jo vanskeligere blir det å komme tilbake til jobb, sier hun.

Opplæring
Legepresidenten understreker at det er positivt å fokusere på graderte sykmeldinger og nærvær på arbeidsplassen, men advarer mot å tro at alle som er syke kan jobbe litt.

– Arbeid er i mange sammenhenger helsefremmende, men det finnes mange sykdommer som ikke lar seg kombinere med fullt arbeid. Forebygging og oppfølging av sykefravær må ikke bli en ekstra belastning for dem som sliter med sykdom og helseplager, sier hun.

Legeforeningen mener de nye kravene til obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid må ses i sammenheng med den opplæring som allerede finnes i dag.

– Det er egne kurs om blant annet trygderegler som fastlegene må gjennomføre i dag. Det er naturlig å se eventuelt nye kurs i sammenheng med disse, blant annet i form av EU-krav, sier hun.

Ifølge den nye IA-avtalen skal det innføres et system for regelmessige tilbakemeldinger til fastlegen og andre som sykmelder. Hensikten er å synliggjøre om sykmeldingspraksisen skiller seg fra andres. Legeforeningen er opptatt av at den som gir disse tilbakemeldingene, ikke blir Nav.

– Målet med tilbakemelding til fastlegen skal være egen læring og kvalitetsarbeid. Aktøren som skal få ansvar for tilbakemelding om sykmeldingspraksis, må ikke være knyttet til sanksjon- og kontrollvirksomhet, sier Janbu. (©NTB)

Slik rydder Høyresiden i Oslo opp:

dagsavisen.no
I Oslo er ledighetsveksten for kvinner aller størst i helsesektoren. Foto: Luca Kleve-Ruud
For første gang er det kvinnene som rammes hardest av ledighetsveksten. Handelsnæringen er blant bransjene der flere nå mister jobben.
ISELIN STALHEIM MØLLER i dag
Oppsigelsesspøkelset har hengt over snekkerne, rørleggerne og industriarbeiderne det siste halvannet året, mens kvinnedominerte yrker har vært skånet for jobbraset. Nå har trenden snudd. For første gang siden nedgangstidene rammet Norge høsten 2008, er det nå flest kvinner som mister jobben i Oslo. De siste ledighetstallene fra Nav viser at mens veksten i arbeidsledigheten flater ut i den mannsdominerte byggebransjen og industrien, er den på full vei oppover i helsesektoren og handelsbransjen, der det jobber flere kvinner enn menn.

– Endringer i ledigheten treffer ulike bransjer på ulikt tidspunkt. Høsten 2008 var det bygg og anlegg som ble først rammet, så traff nedgangstidene IKT og ingeniørfag, som også er kraftig mannsdominerte. Nå fordeler ledigheten seg ganske jevnt over alle bransjer, også yrkesgrupper med mange kvinner som hittil har hatt en mer positiv utvikling, sier fylkesdirektør Tom Daniel Ø. Sunde i Nav i Oslo.

Rammer likt
Sammenlignet med februar i fjor gikk arbeidsledigheten i Oslo opp for kvinner med 33,3 prosent, mens ledigheten blant menn økte med 32,6 prosent. Tendensen er den samme på landsbasis, men her har mennene fortsatt en knapp ledelse. For ett år siden var fordelingen langt skjevere, da økte ledigheten for menn med 85 prosent mot 30 prosent for kvinner.I Oslo er det nå flest kvinner i helse- og omsorgssektoren og butikkbransjen som mister jobben.

Flere konkurser får mye av skylda for at arbeidsmarkedet i handelsbransjen er blitt trangere. Før jul sto 6.000 norske butikker på randen av konkurs, ifølge en analyse fra konsulentselskapet Hartmark omtalt i Dagens Næringsliv. I løpet av første halvår i år var det en vekst på 60 prosent i antall konkurser blant Handels- og servicenæringens hovedorganisasjons (HSH) medlemsbransjer.

Flest menn uten jobb
Det er likevel fortsatt flest menn som ikke har jobb og til tross for utflating finnes de fleste arbeidsledige mennene fortsatt i byggebransjen. På landsbasis er 54.660 menn helt uten jobb mot 28.776 kvinner.

Den siste måneden har 600 personer mistet jobben på landsbasis. Sunde i Nav i Oslo sier de forventer en svak vekst hele sommerhalvåret.

– Ifølge våre prognoser blir det ikke noe omslag i utviklingen før utpå høsten. Det positive er at ledighetsveksten har flatet ut, sier Sunde.

Hva tenker: De Rød Grønne ?

Jens startet ny blogg 27 feb. Frisk,ikke utrygg
Denne er etter ny IA avtale